Sau
Sau – et flokkdyr uten leder
Sauen (ovis aries) var et av de første dyrene mennesket temmet som husdyr, i Midtøsten for over 10 000 år siden. I dag er tamsauen utbredt over det meste av verden.
Hva spiser den?
Sauen er en drøvtygger i kvegfamilien. Den spiser gress, knopper og kvist. Sauen kalles også får. Hunnen kalles søye, tekse eller sau. Hannen kalles vær eller vedde. Ungene kalles lam. En sau kan bli 8–12 år gammel. Den kan ha en lengde på 120–180 cm og en vekt 20–200 kg.
Sau over hele verden
Sauen er tilpasningsdyktig, og sauehold foregår i så forskjellige klimaer som sør på Grønland og i Midtøsten. Det er avlet fram over 200 raser med stor variasjon i størrelse og utseende. Felles for dem alle, er et kroppen er dekket av tett ull. Ullen kan ha mange ulike farger, fra hvit, via brun til svart, og være ensfarget eller ha ulike mønstre, flekker, prikker osv.
Ull, kjøtt, melk
Sauen klippes som oftest to ganger i året og gir 2–10 kg ull, avhengig av hvilken rase det er. Ulla brukes til garn. I tillegg får vi kjøtt og melk fra sauen.
Sauer er flokkdyr
Sauer beveger seg gjerne gruppevis. De danner også mindre grupper innad i store flokker. En sau som kommer bort fra flokken, vil begynne å breke og prøve å lokalisere flokken. En saueflokk har gjerne ingen leder, men opptrer samlet. Dette gjør det enkelt å gjete sauen, men det gjør den også til et utsatt bytte for rovdyr. Når sauer beiter i utmark, gå de ved siden av hverandre for å få best tilgang til gresset. Når de forflytter seg, går de derimot etter hverandre i en lang rekke. Slik skaper og opprettholder saueflokker mange av stiene i landskapet.