Rådyr

Rådyret – den lille hjorten

Utseende og vekt
Rådyret har spinkle lemmer og smale klover. På sommerstid er pelsen rødbrun, mens den er gråbrun om vinteren. Bak på lårene har rådyret lyse hår som danner et akterspeil. Råbukken har et gevir med opptil tre tagger per horn. Et rådyr veier 22–30 kg og lever i ca. 10 år.

Hva spiser de?
I Norge spiser rådyr vanligvis gress, urter, løv og bær, men også korn og hagevekster. Om vinteren spiser de blåbærlyng, røsslyng og skudd av busker og lauvtrær.

Hvor lever det?
Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia. I Norge finnes det stort sett overalt. Det trives i ulike typer skog og gressland i nærheten av jordbruksområder. Om dagen kan man se små flokker som gresser ved bebyggelse og trafikkerte veier. Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. Da følger de gjerne et nettverk av stier, som duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene. Hvis et rådyr blir skremt, vil duften endre karakter slik at andre rådyr kan «lese» det. Skremselsduften sitter i dagevis.

Ikke ta på en rådyrkalv!
Om sommeren lever rådyr alene eller i små grupper. Om vinteren lever de i familiegrupper på 10–90 dyr. Størrelsen på gruppene varierer etter tilgangen på mat. Hannen vil normalt formere seg i tredje leveår. Hunnen parer seg fra hun er omkring 14 måneder. Kalven veier 1–1,7 kg ved fødselen og er hjelpeløs de første dagene. Mora kan forlate den i opptil 20 timer i løpet av døgnet, og kommer bare tilbake for å amme. Skulle du se en rådyrkalv ligge alene i skogen, må du ikke ta på den. Da vil moren ikke ha noe mer med den å gjøre.

«Hekseringer»
«Hekseringer» kan sees om sommeren og tidlig på høsten. De blir dannet under paringen, når bukken forfølger geita. Hun går i «faste ruter» i ringer eller ovaler så lenge at vegetasjonen slites bort og det dannes stier. Mange tror at disse ringene er landingsplasser for UFO-er!