Moskusand
Moskusand – en and i trærne
Moskusand (cairina moschata) tilhører gruppen gressender, og liker seg best på land. Den finnes i mange forskjellige farger.
Hvor finnes den?
Villformen av Moskusand hører naturlig hjemme i Mexico, Sentral-Amerika og Sør-Amerika, og forekommer i det sørlige USA. Den har også forvillet seg til Europa og Norge. Tamformen av Moskusand finnes over store deler av verden.
Helst vil den være på land
Moskusanda hører til gruppen gressender. Kjærtlene som produserer olje til innsmøring av fjærdrakten er underutviklet i forhold til mange andre arter ender. Derfor holder den seg for det meste på land. Og i motsetning til mange andre ender, sitter den gjerne oppe i trærne. Den er utbredt i tropiske våtmarksområder, men først og fremst i skogsområder. Moskusanda er hardfør og tåler den nordiske vinteren.
Flink til å legge egg!
Hunnen er en flink ruger og en god mor. Den lager reir på bakken, helst et sted der den kan skjule seg, under en busk eller i en krok innendørs. I vill tilstand har den ofte reir i hule trestammer og i rovfuglreir. Moskusanda kan ruge ut 15–20 egg på en gang. Den kan ha så mye som tre kull i løpet av en sesong.
Utseende og størrelse
Moskusanda kan bli 66–84 cm lang. Den har skarpe klør og en bred, flat hale. Fjærdrakten kan ha islett av glinsende mørk brunt, grønt eller svart, men kan også være helt hvit. Hannen er lett gjenkjennelig på sine røde vortedannelser i ansiktet og den store knoppen på nebbet – derav det norske navnet på villformen, knoppand. På hodet har den nakkefjær som reises enkelte ganger. Hunnen er betydelig mindre og mangler vortedannelser. Hannen har en hes, hvesende lyd, mens hunnen har en lav, tynn kvekkende kallelyd.
Enda flere farger når den er tam
På tamformen av Moskusanda har det oppstått mange fargevarianter, fra helt hvitt til helt svart, i kombinasjoner med brunt og grått. Det er tamformen vi har i hager og parker i Norge.