Kanin
Kanin – det sosiale pattedyret
Kaninen (oryctolagus cuniculus) er et sosialt dyr som formerer seg raskt og danner store kolonier. Den får fem–seks unger opptil syv ganger i året.
Tamkaninen stammer fra en liten villkanin som levde i middelhavslandene. I dag er kaninen utbredt over hele verden, unntatt i Asia og Antarktis. Kaninen brukes som kjøttdyr, men den vanligste bruksformen er som kjæledyr. Den spiser gress, bark, knopper, skudd og røtter.
Mange kaninraser
Fra villkaninen nedstammer dagens over 80 ulike tamkaninraser, blant annet belgisk kjempe, vedder, rex, løvehode og angora. I Norge har vi to nasjonale kaninraser: trønderkanin og hvit landkanin. I Bjørneparken har vi blant annet fransk vedder, dvergvedder, løvehodekanin og diverse blandingskaniner.
Den formerer seg som en kanin!
Kaninen formerer seg raskt, og er antagelig det pattedyret som sammen med brun rotte er minst truet. Den kan få opptil syv kull i året og i hvert kull er det opptil ni unger, det vanligste er fem–seks. Hunnen lager et tørt og varmt rede til ungene ved å nappe ut litt av sin egen pels. Der fødes ungene nakne og blinde. Pelsen begynner å gro etter en uke, og etter to uker åpnes øynene. Hunnen er sammen med ungene bare noen få minutter i løpet av dagen for å gi dem melk.
Underjordiske kolonier
Kaninen danner kolonier som kan bestå av flere hundre individer. På territoriet sitt graver de underjordiske gangsystemer, med huler som brukes til forskjellige formål.
Utseende og vekt
Villkaninen er normalt gråbrun. De ulike tamkaninrasene er veldig forskjellige i farge, vekt og størrelse. En kanin kan veie fra 900 g til 6 kg, og leve i 5–10 år.