Elg

Elg – skogens konge

Elgen finnes i Nord-Amerika og i de nordre deler av Europa og Asia.

Størrelse, pels og gevir
En elg kan veie 700 kg, bli 3 meter lang og ha en skulderhøyde på 2 meter. Elgen har gråbrun til svart pels om sommeren. Om vinteren er pelsen mer grå. Bare hannen har gevir. Det kan ha et spenn på to meter, ha opptil 20 tagger og veie 30 kg. Voksne elgokser har bladformede gevir med takker ytterst. Yngre okser har mer kvistlignende gevir. Geviret blir brukt i kamp under paringssesongen på høsten, felles hver vinter og vokser ut igjen på våren. Det blir større og får flere tagger for hver gang det vokser ut. Når dyret blir eldre, blir geviret mindre igjen.

Hva spiser den?
Elgen lever i skog, i nærheten av myrer, innsjøer og tjern, og bruker det meste av tiden på å spise. Den er drøvtygger og beiter på mer enn 1000 ulike plantearter. Fordi den har kort nakke og lange bein, foretrekker den å spise knopper, blad, bark og kvist av trær framfor det som vokser på bakken. Den liker selje, rogn og lønn, men spiser også furubar, spesielt på vinteren når det er lite annen mat. Elgen er en god svømmer og kan lete etter mat i innsjøer. Om sommeren kan den dykke for å få tak i røttene til nøkkeroser og andre vannplanter.

Elgens familie
Elgen lever alene eller i små familiegrupper, utenom paringstiden i september–november. Når kua er brunstig sparker oksen opp brunstgroper. Disse urinerer og velter de seg i. Kua tiltrekker seg oksen ved å avgi lukt og lage rautelyder som kan høres flere km borte. Hannen holder seg i nærheten av en brunstig elgku i noen dager og parer seg med henne, før han leter etter en ny elgku å pare seg med. En ku går drektig i 8–9 måneder og får som oftest en til to kalver i mai. Elgkua kan være farlig hvis den føler seg truet når den har nyfødte kalver. Moren beskytter kalven i denne perioden. Kalven drikker melk i tre til fire måneder og holder seg sammen med moren i minst et år. Elgen er utvokst i fire–fem-års alderen.