Hengebuksvin (Sus scrofa domesticus) er et vanlig husdyr i Østen.
Det finnes fem varianter av den, hvorav fire er fra Vietnam og en fra Kina.

Et temmet villsvin
Grisen er en underart av villsvin, som først som ble temmet i Østen for omkring 9000 år siden. Den holdes som husdyr over hele verden og det er avlet fram mange ulike raser, blant annet hengebuksvin. Av denne rasen finnes det to typer, kinesisk og vietnamesisk. Det er vietnamesisk hengebuksvin vi har i Bjørneparken.

Utseende og størrelse
Vietnamesisk hengebuksvin er vanligvis mørk, men kan også være flekkete. Den har en svai rygg med hengende buk, kort snute, stående ører, tykt skinn, en hale som henger ned og er dekket av hår, og ofte valker i ansiktet. Kroppen er kompakt, beina er korte. Rasen er betydelig mindre enn vestlige griseraser, men størrelsen kan variere mye. Den kan veie mellom 40 og 130 kg og leve i inntil 15 år.

Hva spiser den?
Grisen er en alteter. Den spiser blant annet planter, røtter, nøtter, sopp, gress, ormer, larver, insekter og smådyr.

Grisen har mange navn!
Grisen er også kjent som svin, tamgris og tamsvin. Ukastrerte hanndyr kalles råne, mens en hunngris kalles su(gge) eller purke. En kastrert hanngris kalles vanligvis galt(e), men dette kan også være benevnelsen på en hanngris som ikke er kastrert. Ungene kalles gjerne grisunger eller smågris, og når de blir 2–3 måneder kalles de ofte kultegriser.